Dette er ikke en blå flaske 1/.6

Grønne sjeler forelsker seg i skyggen av sitrustrær. Din latter puster ut en sang av yuzuskall og mine kyss flagrer, hvite, som kronblader av neroli – mens de hviler på dine grapefruktlepper. Rødt. Fruktkjøttet av fingrene mine løper langs din jasminhals, jeg drikker de blå havene av dine øyne og lukten av dine smil. Det er en hete, et hint av vanilje, av to kropper flettet sammen i en form av hvite moskus. Hypnotisk lotus og utvidede pupiller, det kommer fra fingrene mine som et stønn av geranium, et ønske om å smake deg som en slurk appelsinjuice. Grønt. Jeg vifter mot deg på vingene av din hud-av-skyer. «Ord lyver ikke». Det er ingen ende på meg.

Dette er en blå planet, saftig som en appelsin, hvor lotus og appelsinblomst springer frem som sjøsprøyt. En dis av hvite moskus og tropene av neroli former et kontinent av vaniljeørkener.

«Jorden er blå som en appelsin»
Dette er parfymen av kjærlighet.